Stadig flere nordmenn velger å reise til utlandet for å studere. I 2015 alene valgte hele 25 000 nordmenn å fullføre enten hele eller deler av utdannelsen sin i utenlands, viser tall fra Lånekassen.
Finansieringen dekkes enten privat eller via Lånekassen. Pengene utbetales som en blanding mellom lån og stipend hvor mye av gjelden kan slettes ved endt utdannelse.
Et vanlig problem for mange studenter i utlandet er hvordan de kan betale for sommerstudiene. Her tar vi en nærmere titt på problemstillingen og hvorvidt det lønner seg å finansiere sommermånedene med et usikret lån.
Slik er reglene sett fra bankens ståsted
Som student i utlandet er du teknisk sett ikke regnet som utflyttet. Staten har innført spesielle regler for utenlandsstudenter som sier at de forblir medlem av Folketrygden inntil 5 år.
Det står i kontrast til nordmenn som flytter utenlands i jobbsammenheng hvor hovedregelen tilsier at du mister medlemskapet etter kun 1 år. Du kan lese mer om reglene ved å besøke NAV sine hjemmesider.
Denne regelen er viktig ettersom den er relatert til et viktig krav som stilles av bankene. For at du skal kunne ta opp et lån uten sikkerhet er det krav om at låntaker er medlem av Folketrygden og har norsk statsborgerskap. Noen banker krever også bevis på at du er bosatt i landet, men det gjelder slettes ikke alle.
Med andre ord står det i utgangspunktet ikke noe i veien for å søke om forbrukslån når du studerer utenlands. Et hinder kan derimot være kravet om bevis på inntekt og at du overholder aldersgrensen. De siste årene har nemlig flere banker hevet aldersgrensen til enten 20 eller 23.
Lånekassen betaler ikke for sommersemesteret
I hovedsak finnes det to forskjellige scenario hvor Lånekassen nekter å utbetale stipend og lån i sommermånedene.
Blant skoler i utlandet er det som oftest lite aktivitet om sommeren fordi studenter reiser hjem på ferie. Som et resultat av dette velger mange skoler utelukkende å tilby sommerfagene på nett. For norske studenter kan det være smart å ta klasser om sommeren for å spare penger.
Lånekassen nekter likevel å dekke såkalte “fjernstudier” enda du tar faget på nett hos et utenlandsk lærested. Det er en enorm ulempe for norske utenlandsstudenter som ellers ville dratt nytte av en kortere studietid.
Scenario nummer to relaterer til maksgrensen som er satt for årlig utbetaling av skolepenger. I henhold til Lånekassens regler heter det at du ikke har rett til støtte i sommermånedene. Regelen gjelder dersom du allerede har mottatt “maksimalt årlig beløp til skolepenger”.
Regelen vi nevnte ovenfor gir også et annet uheldig utslag. Den dikterer at du ikke har rett til skolepenger ved sommerstudier enda du tar del i fysisk undervisning på skolens område. Med andre ord er det satt et øvre tak for utbetaling av skolepenger hvert år, uavhengig av hvorvidt det fører til et kortere utdannelsesløp.
Kan forbrukslån være en løsning?
Mange utenlandsstudenter velger derfor å se seg omkring etter alternative finansieringsmåter for å korte ned på studietiden. Forbrukslån er blant de vanligste løsningene fordi det ikke stilles krav til bruksområde.
Til forskjell fra andre typer lån leveres ikke forbrukslånet med et eksplisitt krav til hvordan det kan benyttes. Det betyr at du kan finansiere sommerstudiene uten at banken blander seg inn i avgjørelsen.
Den største utfordringen blir å bevise til banken at du klarer å betale tilbake gjelden og at du har en fast inntekt. Som student er det ikke uvanlig at du kan jobbe i løpet av studietiden og da særlig innad i Europa.
Som medlem av EØS-unionen nyter norske studenter en rekke fordeler i andre EU-land. Det skyldes grunnregelen om fri flyt av arbeidskraft, varer og tjenester. Til og med i USA har du mulighet til å jobbe ved siden av studiene. Ordning kalles OPT (Optional Practical Training).
I skrivende stund er du begrenset til 20 arbeidstimer per uke ved OPT arbeid og du må jobbe innenfor det samme faget du studerer. Det holder likevel til å skape en fast inntekt som noen banker vil være villige til å godkjenne.
Vurder å spørre familien om hjelp
Enda du jobber fast i løpet av sommermånedene må du være forberedt på at banken sier nei. Skulle det skje kan det lønne seg å høre med andre familiemedlemmer om det er hjelp å få. Du kan blant annet spørre om foreldre eller besteforeldre er villige til å signere gjeldsbrevet som “medlåntaker”.
Enkelt forklart er medlåntaker det samme som kausjonist. Du garanterer for at forbrukslånet tilbakebetales i sin helhet og står ansvarlig dersom hovedlånetaker ikke gjør opp kravet. For familien er dette en investering som kan lønne seg gitt at de har en privatøkonomi som tåler belastningen.
Her kan dere gjøre en avtale innad i familien som sier at studenten skal tilbakebetale pengene over tid. Dere kan for eksempel bli enig om at inntekten fra sommerarbeidet går direkte til nedbetaling av lånet.
Forbrukslån leveres med relativt lave renter og har medlåntaker en god kredittvurdering er det mulig å betale ned mot 8 prosent. Ved rask tilbakebetaling er det derfor ikke veldig dyrt å dekke sommerstudiene på denne måten.